Informasjon

Jonas Koxvig

  • 12.04.1993 - 12.01.2018

Kjære Jonas <3

Året va 1993. Det va en solfylt 2.påskedag den 12. april kl. 16.55 du kom til verden. Fort og gæli skull du ut, bare 1930 gram og 42 cm. 11 minutter etterpå kom tvillingsøstra di Sara også. Seks uka for tidlig villa du se dagens lys. Så den første måneden ble tilbringt i kuvøse, side om side med Sara. Mamma Birgit og pappa Bjørnar va så utrolig stolt og elska dæ høyere enn himmelen Mamma Birgit va den første som kom og den siste som gikk fra sykehuset hver eneste dag. Etterhvert kun hu endelig ta med lille Jonasen sin hjem til en leilighet på risvollan. Der bodd du sammen med mamma, storesøstra di Tina og tvillingsøstra di Sara. Etter et år flytta hele den lille familien til en større leilighet på Ada Arnfinsens veg på Risvollan. Det skull bli barndomshjemmet ditt dem neste 17 åran. Pappa og storebroren din Tommy bodd også like i nærheten og va ofte på besøk. Like ofte som mamma tok dæ med oppi skogen i Lia der pappa bodd. Det va der du tok dine første skritt. Du har fått lange skogtura inn med morsmelka. Det passe nok den lille kroppen din bra, for du satt nok nånn gråhår i hodet mamma når du våkna kl. 05.00 hver dag i dine to første leveår. Det hjalp vel ikke på at du og Sara aldri sov samtidig. Selvom du både sleit med kolikk og gulpa opp det meste av maten din, så fylt du livet til alle rundt dæ med uendelig my kjærlighet og glede fra den dagen du va født. Etterhvert som åran gikk ble det også tid for å bynn på Risvollan barnehage sammen med Sara. Der va det aldri en kjedelig dag. Selvom du bare va der fra kl 10.00-14.00 så mått barnehagetantan ofte kom å hent dæ, Sara og bestevennina dokkers Heidi fra barnehagen, hjem til mamma på Risvollan. For da hadde du stukke av, med spesielt ønske om å få tyggis og is. Det va jo aldri et nei eller en avisning av mamma´n din å få. En urolig sjel har du alltid vært, trolig med et snev av adhd. Når alle barnan skulle ha "hvilestund" så va det en unge som alltid hang i ribbeveggen, eller om det ble for kjedelig begynt å plag tvillingsøstera som va mer bedagelig anlagt enn dæ... Heldigvis har du hatt en barndom fylt med utrolig my lek, glede og sprell. Din aktive væremåte ga også uttrykk for ett smart og lettlært sinn. Du kun både å regn med tall, les og skriv før du bynt i 1.klasse på Utleira barneskole. Det va en god trygghet å start med tvillingsøstra di, side om side som dokker alltid har vært. Du fikk fort venner og har alltid vært en populær gutt. For mamma ble det en god del møte med læreran opp gjennom åran, for et A4 liv det har aldri passa dæ. Å sitt i ro det va det verste du vist og derfor va skole heller ikke nå som falt i smak. Du skapa din egen action. Enten i form av å gå på hendern overalt eller til å gjør rampestreker som snøballkasting og plaging av naboan. Det gikk også med mange tima på boksengår, "pacific blue" og anna leik med naboungan på C-feltet på Risvollan. Uredd og lysten på livet har du alltid vært. Det fikk man også se etterhvert som du begynt på Hoeggen ungdomsskole. Du ble tidlig en del av gjengen som va nysgjerrig på ungdomslivet, så røykehjørnet ble en fast plass. En sjarmør uten like med ditt nydelige utseende og herlige vesen kan ingen nekt på, og tror nesten at alle av Sara sine venninna hadd et godt øye til dæ. Med god grunn... Ungdomsåran levd du fult ut med mopedkjøring, festing og en god del faenskap. Derfor va det ikke helt tid til skole i livet ditt. Som 16 åring begynt du på TIP på Ladejarlen VGS. En av de flinkeste elevan når du villa, men motivasjonen for skole va ikke på topp. Det va i den her tida du gikk over fra alkohol til hasj. Den ble det dessverre også mer og mer av. Så ble du kjæreste med Marita. Sammen va dokker dynamitt med masse kjærlighet, spontanitet og til tider litt lite konsekvenstenking. Men my arti, det e det ingen tvil om at dokker har hatt det. Den 14. Februar 2014 fikk dokker også en datter sammen, nydelige Victoria, som no så altfor tidlig har mista pappan sin. Familien din har alltid hatt en stor plass i livet ditt. Du stilt alltid opp og du va gla i å tilbring tid sammen familien. Tina sine barn, så på dæ som en superonkel. Du og tvillingsøstra di har også alltid hatt et spesielt bånd, du vist alltid om det va nå gæli og da va du på tråden med en gang. Det samme gjaldt dæ som lillebror, du ga Tina og Tommy så mange gode stunda med ditt herlige vesen. Men ikke minst va du godgutten til mamma og pappa som ga dem så my latter og glede. Dyr har bestandig vært hjertet ditt nært. Du har vært heldig med en mamma som va villig til å gjør alt for dæ og ga dæ en fri barndom. Opp gjennom livet har du hatt både katt, fisk, dansemus, marsvin, tarantell og hund. Sistnevnte kan man se på facebook profilen din. Loke, den lille dvergpincheren som va like aktiv og ivrig som dæ. Du så på han som din bestevenn, han dømt dæ ikke og ga dæ my glede. Det va nok my vanskeligere enn folk kan tenk sæ når du mått avliv han. Du va så god, omsorgsfull og ydmyk. Det kan nok resten av venner og familie skriv under på. Det har vært så utrolig mange fine sommera i hansbakkfjæra og på hytta på Stadsbygda. Det va favorittplassen din. På hytta fikk du utløp for energi og fisking va en stor lidenskap for dæ. Dem tre siste åran tok dessverre rusen mer kontroll over livet ditt. Etterhvert ble det også det som skull vær årsaken til at vi mista dæ. Du prøvd så mange ganga å kom dæ ut av det. Først med oppfølging av Stavne som 18 åring, etterhvert med flere innleggelsa på Lade behandlingssenter og rusakutt. Men dessverre så svikta systemet rundt dæ, du ble glemt og fikk etterhvert lite oppfølging. Politet ble du en kjenning av. Det e nok få som egentlig veit at du va syk, både psykisk og somatisk. Så utrolig my sykere enn det du vist folk rundt dæ...Selvom den nærmeste familien og kjæresten din Mona gjor alt dem kun for å få dæ ut av ruslivet, så ble det en umulig oppgave uten egen motivasjon. Fordi du va den mest omtenksomme, omsorgsfulle, ydmyke, kjærlighetesfulle, snilleste, artigste, fineste og godeste gutten i hele verden, så va du også konstant i tankan våres når du havna altfor my utpå skråplanet. Dessverre ble vår største frykt til virkelighet når vi den 12. Januar 2018 fikk den vondeste beskjeden man kan få, nemlig at du har reist videre... Etter en natt hjem til ei venninne fra rusmiljøet på Byåsen va overdosen for alvor en realitet. Den her gangen va det forseint. Du våkna aldri. Ord kan ikke beskriv den smerten, sorgen og tapet vi sitt igjen med. Vi mista dæ så alt, altfor tidlig!! Det e fortsatt helt uvirkelig og vi vil nok aldri klar å forstå det. Men vi ska prøv så godt vi kan med den her nettsida å minnes dæ for den herlige, gode og nydelige personen du va Jonas. En ting e sikkert og det e at vi e ubeskrivelig gla i dæ og du vil alltid ha den største plassen i hjertan vårres.